I 2025 ble det ofte innført nye energipolitikker, noe som overveldet bransjen. På et kritisk tidspunkt, hvor hele bransjen er opptatt med å håndtere dokument nr. 136, har den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen og den nasjonale energiadministrasjonen utstedt en betydelig policy for direkte tilknytning av grønn kraft («Melding om saker som gjelder ordnet fremme av utviklingen av direkte tilknytning av grønn kraft», heretter referert til som «Melding»), som gir støtte på policynivå for bransjen for å utforske nye anvendelsesscenarier under utviklingsmiljøet for kraftmarkedsføring.
Faktisk, før den nasjonale politikken ble innført, hadde provinser som Jiangsu og Indre Mongolia også utstedt relevante dokumenter om direkte grønn strømtilkobling, men det fantes ingen klare dokumenter som støttet implementeringsdetaljene for direkte grønn strømtilkobling. Innføringen av denne politikken har for første gang tydelig definert definisjonen av direkte grønn strømtilkobling, andelen grønn strøm, utviklingsmål og kostnadsavregning på nasjonalt nivå.
Selv om implementeringen av grønn kraft direktekobling fortsatt er svært utfordrende i praksis, har innføringen av nasjonale retningslinjer gitt avgjørende politisk støtte til den neste utviklingsretningen for ny energi. Ellers ville grønn kraft direktekobling aldri ha fått et gjennombrudd, sa en ekspert med kjennskap til bransjepolitiske trender til Photovoltaic.
Fra et annet perspektiv, som et av scenariene for lokalt forbruk av ny energi, avhenger hvorvidt grønn kraft-direktetilkobling har kommersiell verdi av den spesifikke lastsituasjonen. Prosjekter med stort strømforbruk og høy etterspørsel etter grønn kraft er de mest kommersielt verdifulle bruksscenariene for grønn kraft-direktetilkobling.
Grønn strøm direktetilkobling, et valg drevet av flere behov
I følge den offisielle tolkningen fra den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen er innføringen av den direkte tilkoblingsmodellen for grønn strøm hovedsakelig basert på tre grunner: å dekke behovet for nærliggende forbruk av ny energi, brukernes krav til grønt strømforbruk og å gi flere alternativer for brukerne for å redusere strømkostnadene sine.
Blant dem er det lokale forbruket av ny energi lettere for industrien å forstå. For eksempel er distribuert solcellebasert egenproduksjon og egetforbruk, samt integrert kilde-nett-last-lagring, alle typiske modeller for lokalt forbruk. Direkte tilkobling av grønn kraft ligner mer på et grenfelt av kilde-nett-last-lagring-integrasjon og er en type under begrensede forhold.
Etter å ha kommunisert med bransjen har solcelleselskaper funnet ut at det er mange uenigheter om å møte brukernes behov for grønn strøm. Noen tror at siden grønne sertifikater er integrert med RE100, kan eksportbedrifter kjøpe grønne sertifikater direkte, så hvorfor trenger de direkte grønn strømtilkobling?
Etter å ha konsultert relevante eksperter, fant solcelleeksperter at kinesiske grønne sertifikater ikke er innenfor anerkjennelsesområdet i det relevante systemet i EU. Selv om anerkjennelsen av kinesiske grønne sertifikater i EUs mekanisme for justering av karbongrenser har økt betydelig gjennom mellomstatlige dialogmekanismer, anerkjenner EUs mekanisme for justering av karbongrenser (CBAM) per nå eksplisitt ingen former for grønne sertifikater. Den anerkjenner kun direkte koblingsteknologi mellom kraftkilder og produksjonsanlegg, eller fysiske kraftkjøpsavtaler (PPA-er) inngått mellom kraftprodusenter og forbrukere.
Med denne bakgrunnen, i møte med den enorme etterspørselen etter grønn strøm fra eksportbedrifter, er direkte grønn strømtilkobling utvilsomt et av de beste valgene. Tidligere var innføringen av politikken for direkte grønn strømtilkobling i Jiangsu-provinsen også basert på kravene til grønn energibruk fra utenlandske handelsbedrifter. Den grønne kraftmodellen med direkte strømtilkobling, ved å knytte fysisk forbruk med karbonegenskaper, gir bedrifter en rimelig og svært kompatibel karbonreduksjonsstrategi, spesielt egnet for eksportorienterte og høyenergiforbrukende industrier.
I tillegg til eksportorienterte bedrifter er store energiforbrukere også viktige aktører i den grønne direktekoblingsmodellen for strøm. Blant bedrifter med høyt energiforbruk, som elektrolytisk aluminium, stål og sement, har noen sine egne termiske kraftverk. «Disse bedriftene med store strømbelastninger kan, ved å være utstyrt med vind-, sol- og lagringsanlegg, sammen med noen fordelingssentraler, dra nytte av stordriftsfordeler for å redusere strømprisene.»
Det rapporteres at et oljefeltprosjekt i en viss østlig provins kan oppnå en strømkostnad på 0,2+ yuan per kilowattime ved å matche sitt egeneide kraftverk med vind- og solkraftverk, noe som er mye lavere enn kjøpesummen for det store strømnettet.
Kan man ta hensyn til investeringsrisikoer?
Etter å ha diskutert hvorvidt forretningsmodellen er gjennomførbar, er neste problemstilling spørsmålet om investeringsrisiko.
Det som faktisk ligner på modellene for direkte tilkobling av grønn kraft og distribuerte solceller og industrielle og kommersielle energilagringsmodeller, er at hvis de vurderes fra et tredjepartsinvesteringsperspektiv, er det brukeren som står for den største usikkerheten, for eksempel konkurs hos bedrifter eller nedgang i strømforbruket.
Dette problemet er faktisk det mest hodebryende for bransjevurdering under tredjepartsinvesteringsmodellen. Ikke bare de to metodene nevnt ovenfor, men også prosjekter som hydrogen-, ammoniakk- og alkoholproduksjon fra fornybar energi og integrert kilde-nett-lastlagring, usikkerheten rundt strømbehov eller salg av hydrogen, ammoniakk og alkohol er den vanskeligste delen av investeringsbeslutninger.
Den beste måten å løse dette problemet på, eller unngå denne risikoen så mye som mulig, er å knytte investeringer til brukerne. Dette er også hovedgrunnen til at andelen egeninvesteringsmodellen til industrielle og kommersielle solcelleeiere i Jiangsu- og Zhejiang-regionene har økt de siste to årene. På den ene siden har disse eiendomseierne et reelt behov for å redusere strømkostnadene og bruke grønn strøm. På den annen side unngår eiernes egeninvestering også usikkerhetene som tredjepartsinvesteringer kan møte, for eksempel svingninger i strømforbruk og strømpriser.
Dette har åpenbart også blitt innsett av de nasjonale kompetente myndighetene. «Meldingen» foreslår at brukere, nye kraftproduksjonsselskaper eller fellesforetak etablert av begge parter, kan investere i prosjektets kraftkilder. Brukere og kraftforsyningsenheter bør i prinsippet investere i dedikerte linjer med direkte tilknytning. Dersom prosjektets kraftkilde og brukeren ikke er samme investeringsenhet, bør det inngås en flerårig kraftkjøpsavtale eller en kontraktsmessig energistyringsavtale, og det bør inngås avtaler om saker som bygging av kraftanlegg, fordeling av eiendomsrett, drift og vedlikehold, fordeling og drift, oppgjørsforhold og ansvar for kontraktsbrudd for å unngå uklare rettigheter og ansvar og effektivt beskytte investeringsenhetens legitime rettigheter og interesser.
Derfor er den beste modellen for direkte tilkobling av grønn strøm faktisk egeninvestering fra brukerne. Tredjepartsbedrifter kan selvfølgelig også delta i joint ventures for å binde brukerne og stabilisere investeringsforventningene.
Balanse mellom kostnaden for strømforbruk og fordelingen av fordeler?
Fra det praktiske driftsperspektivet til den grønne direktekoblingsmodellen for strøm, «kom den største motstanden mot at de tidligere relaterte modellene ikke ble promotert, faktisk fra strømnettet. Denne modellen tilsvarer å flytte «kaken» i strømnettet.» Dette er en vanlig enighet blant de som har deltatt i investeringen i relaterte prosjekter.
Derfor har utgivelsen av dette dokumentet om direkte tilkobling av grønn kraft tatt hensyn til interessene til så mange parter som mulig. For å på en rettferdig måte ta ansvar for regulering av kraftsystemet og samfunnsansvar, og forbedre kapasiteten til offentlige kraftnett til kontinuerlig å tilby reguleringstjenester for hele kraftsystemet, krever kunngjøringen at prosjekter betaler overførings- og distribusjonsavgifter, systemdriftskostnader, policybaserte kryssubsidier, statlige midler og tilleggsavgifter, osv. i samsvar med relevante forskrifter fra Statsrådets pris- og finansmyndigheter. Lokaliteter har ikke lov til å redusere eller frita relevante avgifter i strid med nasjonale forskrifter.
Ut fra tilbakemeldingene som er nevnt ovenfor, er kontroversen rundt avgiftene som kreves for direkte tilkobling til grønn strøm den største. Noen bransjefolk mener at hvis alle avgiftene som skal betales er de samme som for det store strømnettet, «er det største spørsmålet om strømprisen for sluttbrukere er billigere eller dyrere enn strømnettets?» Dette er et av hovedspørsmålene som avgjør om forretningsmodellen kan fungere.
Fotovoltaiske eksperter konsulterte relevante eksperter og fant ut at «i netttilkoblet modus indikerer det at strømforbruket til bedrifter fortsatt må garanteres av det store strømnettet. Derfor må de relevante avgiftene for kjøp av strøm fra strømnettet betales som fastsatt. Imidlertid bør backupavgiften for den delen av strømmen som er direkte koblet til det grønne strømnettet reduseres noe.»
Enkelte bransjefolk har påpekt at når grønn strøm kobles direkte til lavspenning, kan kostnaden for dedikerte linjer være litt lavere enn for langdistanseoverføring gjennom ultrahøyspenningsforsterkning. Det finnes imidlertid også synspunkter på at den dedikerte linjeavgiften pluss andre rigide kostnader ikke nødvendigvis er mer kostnadseffektivt enn å kjøpe strøm fra det store strømnettet til slutt. «Derfor avhenger den spesifikke økonomiske beregningen for hvert prosjekt av om prosjektet kan implementeres.»
Når det gjelder strømkostnader, nevnte den offisielle tolkningen at «Vi bør fremme grønne kraftprosjekter for direkte tilknytning for å utnytte sitt eget reguleringspotensial, øke andelen egenprodusert og egenforbrukt ny energi, redusere etterspørselen etter netttilkoblet kapasitet og elektrisitet hentet fra det offentlige strømnettet, spare strømkostnader og systemreguleringskostnader på en rimelig måte, og senke prosjektets driftskostnader.» Samtidig bør vi fremme grønne kraftprosjekter for direkte tilknytning for å delta i kraftmarkedet som helhet, uavhengig optimalisere kraftproduksjons- og forbrukskurven, og oppnå rimelig avkastning gjennom handel med kraftenergi og tilleggstjenester under forutsetning av å oppfylle andelskravene til elektrisiteten som mates inn i nettet.
På den annen side, med tanke på sikkerheten ved drift av strømnettet, har «meldingen» også pålagt mange begrensninger i de detaljerte reglene, inkludert en tydelig bestemmelse om at store strømnett og prosjekter for direkte tilknytning av grønn kraft skal oppfylle sine tilsvarende sikkerhets- og forsyningsgarantiansvar i henhold til ansvarsgrensesnittet, samt fremsette krav til prosjekter for direkte tilknytning av grønn kraft fra aspektene planlegging, nettforbindelse og drift, med prioritet til å sikre sikkerheten ved drift av store strømnett.
Avslutningsvis, som et dokument som tok mer enn et halvt år å publisere, har grønn kraft direktekobling virkelig ført til et mer eksplosivt gjennombrudd når det gjelder system og mekanisme. Dokumentet tar også hensyn til interessene til flere parter og er fullt av detaljer. Fra et forretningsperspektiv er imidlertid ikke grønn kraft direktekobling aktuelt i alle scenarier for øyeblikket. Det er fortsatt førstevalget i miljøer med høyt energiforbruk, store strømforbrukere, høy etterspørsel etter grønn kraft eller svake strømnett.
Veien videre er lang og vanskelig, men uansett gir direkte grønn kraftforbindelse et helt nytt spor for neste fase av utviklingen av Kinas nye energi, og utforsker også en vei for bedrifter med relaterte behov.
Publisert: 04.06.2025